Pesto på mange måter – lær forskjellen på genovese, rosso og andre varianter

Pesto på mange måter – lær forskjellen på genovese, rosso og andre varianter

Pesto er en av de mest allsidige sausene i det italienske kjøkken – og langt mer enn bare en grønn pastasaus. Den kan brukes som dip, marinade, på brødskiva eller som smakstilsetning i supper og salater. Men hva er egentlig forskjellen på de mange variantene du finner i butikken – fra klassisk genovese til rød rosso og moderne tolkninger med urter, nøtter og grønnsaker? Her får du en guide til pestoverdenens mange smaker.
Den klassiske: Pesto alla Genovese
Når man sier “pesto”, tenker de fleste på den grønne varianten fra Liguria i Nord-Italia. Pesto alla Genovese lages av frisk basilikum, pinjekjerner, parmesan (eller pecorino), hvitløk, olivenolje og litt salt. Navnet kommer fra det italienske ordet pestare, som betyr “å støte” – en henvisning til den tradisjonelle tilberedningen i morter.
Smaken er frisk, aromatisk og lett nøtteaktig. Den passer perfekt til pasta – særlig den korte, snoede trofie – men er også nydelig som dressing på kokte poteter, i sandwich eller på grillede grønnsaker.
Et tips: Hvis du lager pestoen selv, tilsett oljen litt etter litt, og unngå å kjøre den for lenge i blender. Varmen fra maskinen kan gjøre at basilikumen mister fargen og blir bitter.
Den røde: Pesto Rosso
Pesto Rosso, eller rød pesto, stammer fra Sicilia og er et sørlig motstykke til den grønne genovese. Her er basilikum ofte erstattet eller supplert med soltørkede tomater, som gir en dypere, søtere og mer intens smak. Nøttene kan være mandler i stedet for pinjekjerner, og osten er som regel pecorino.
Den røde pestoen passer godt til retter der du ønsker mer fylde og varme i smaken – for eksempel i pastaretter med kylling, som marinade til fisk, eller som smakfullt pålegg på ristet brød. Den er også super i en enkel tomatsaus, der den gir ekstra dybde og rundhet.
Pesto med urter og grønt – moderne varianter
I dag finnes det mange kreative pestovarianter, der basilikum er byttet ut med andre urter eller grønnsaker. Det gir nye smaksopplevelser og gjør det lett å bruke det du har i kjøleskapet.
- Ruccolapesto – har en lett bitter og pepperaktig smak, perfekt til biff eller som dressing i salater.
- Persillepesto – frisk og grønn, passer godt til fisk og skalldyr.
- Korianderpesto – populær i moderne kjøkken, der den gir et asiatisk preg til nudler eller risretter.
- Grønnkålpesto – en vinterfavoritt, rik på vitaminer og med en robust smak som passer til ovnsbakte rotgrønnsaker.
Du kan variere med ulike nøtter – valnøtter, cashewnøtter eller mandler – alt etter hvilken smak du ønsker.
Veganske og laktosefrie alternativer
Tradisjonell pesto inneholder ost, men det er enkelt å lage en vegansk versjon. Du kan erstatte parmesanen med næringsgjær, som gir en osteaktig umamismak, eller bruke en plantebasert ost. Resultatet blir fortsatt kremet og smakfullt.
For en laktosefri pesto kan du bruke pecorino (som ofte er laget av sauemelk og naturlig laktosefattig) eller droppe osten helt og kompensere med litt ekstra nøtter og salt.
Slik bruker du pesto i hverdagen
Pesto er mye mer enn en saus til pasta. Her er noen ideer til hvordan du kan bruke den i hverdagen:
- Vend en skje pesto inn i kokte poteter eller grønnsaker for ekstra smak.
- Bruk den som marinade til kylling, fisk eller tofu.
- Smør den på brød, pizza eller focaccia i stedet for tomatsaus.
- Bland den i rømme eller yoghurt som dip til grønnsaksstaver.
- Tilsett en teskje i suppe for å gi friskhet og dybde.
Hjemmelaget pesto holder seg 4–5 dager i kjøleskapet i et tett glass. Hell et tynt lag olivenolje over toppen for å bevare fargen og smaken.
En saus med uendelige muligheter
Enten du sverger til den klassiske genovese, den solmodne rosso eller en moderne grønnkålpesto, er pesto et bevis på hvor enkelt og fleksibelt det italienske kjøkkenet kan være. Med få ingredienser og litt kreativitet kan du lage en saus som løfter selv den enkleste rett.
Så neste gang du har en bunt urter eller en neve nøtter til overs – prøv deg fram. Pesto er ikke bare en oppskrift, men en metode som inviterer til å eksperimentere.











